BitchSlapBarbie.com

Joda, Tina får’e te’ vettu…

Var på besøk om fredagen hos en bekjent på gressvik for å ta noen bilder. Moroa begynte da jeg skulle gå. Jeg stod nede i gangen og kledde på meg yttertøyet og da jeg bøyde meg ned for å knyte skolissene, kom jeg plutselig ikke opp igjen… Jeg fikk brått enorme smerter i korsryggen og gikk rett ned i knestående og deretter langflat på gulvet. Uansett hva jeg gjorde eller hvordan jeg gjorde så kom jeg meg ikke på beina. Det verket og smerten strålte ut i beina… Stakkars kompisen min, han viste ikke hva han skulle gjøre… Han forsøkte å dra meg i armen, men jeg bare skrek av smerte og ble liggende på gulvet i gangen å vri meg i arge.

Jeg lå på gulvet i to timer og forsøkte å komme meg på beina, men uten hell… Jeg begynte å få enda vondere og jeg hadde blitt kald av å ligge på gulvet. Vi bestemte oss for å ringe ambulanse og etter enda en halvtime kom den.

Å få meg på båren var et rent helvete. De var tre stykken som måtte hjelpe meg. Jeg måtte dra meg opp båren med armene og det gjorde så vondt at jeg holdt på å svime av.

Inn i ambulansen, bort til legen min, bli proppet med smertestillende ala rød-trekant-for-himmels-skyld-ikke-kjør-bil og deretter ble jeg kjørt hjem til Mamma.

Å komme av båren var enda verre…huff… Måtte nok en gang tre staute mannfolk til og jeg måtte skrike og bære meg hele veien bort i safaen. Fy satan så vondt det var!!!

Jeg måtte tilbringe hele helgen hos Mamma og Pappa så jeg har fått med meg hele OL og alt som foregår på internett. Første kvelden klarte jeg ikke gå, ikke stå, ikke sitte, ikke dusje, ikke vri på hodet…you name it… Riktig så artig var det…

Kom hjem for et par timer siden og ligger nå rak ut på sofaen og gruer meg til å reise meg opp for jeg kommer til å være stiv som en pinne…

…så det er vel så sant som det er sagt: er man syk i helgen så er man virkelig syk…