BitchSlapBarbie.com

Halv tolv… Jeanett og jeg sitter i leiligheten min å rydder. Jeg har jo flyttet og Jeanett skal ta over mitt gamle hjem under broa. Så nå henger vi her og prøver å få orden i sakene. GLeder emg til jeg jan begynne på mitt eget hjem, men der er det en del igjen av oppussingen så det må nok la vente på seg en uke eller to til. Men det blir definitivt bra når det er ferdig:)

Men nuh er det nattan. Trøtt som en dupp og lang dag i morra også:) Natta folkens

Det var akkurat det jeg trengte. Takk…

Vært hos naprapaten i dag og blitt mishandlet til en bedre følelse i ryggen… Deeeiiiilig:) Mannen er dyr, men verdt hver eneste krone! Jeg kan bevege meg igjen, haha;)

Ellers har Jeanett og jeg vært nede i den nye leiligheten og skrapet vegger. Pappa har vært flink og sparklet så nå er det snart klart for tapetsering:) WOOOHOOO!!:D

Så nå sitter jeg her å mimrer med “The Fast and The Furious” på TV3. O’fryd:)

Sov lenge i dag… Ville ikke stå opp; ville bare la solen skinne på meg igjennom persiennene mens jeg slappet av under den varme dyna. Klokken ble elleve og litt over også, da jeg simpelthen måtte stå opp ellers ville jeg ødelagt hele dagen. Ikke lenge etter kom Jeanett en tur bort. Vi dro en tur på europris fordi jeg måtte kjøpe et par nye esker til flyttingen. Vi pakket og kjørte et par runder før jeg måtte på jobb klokken fem.

Bianca var her i går forresten. Farget og klippet håret mitt. Endelig kvitt de flisete tuppene. Den siste tiden har vel ikke akkurat gitt meg mulighet til å ta vare på meg selv… Bare jobbing og oppussing… Kjedelige greier, men nå begynner det å ligne noe så jeg har faktisk begynt å øyne et visst håp om at vi kommer til å bli ferdige. Fortsatt litt uvirkelig å tenke på at jeg skal bo der, men jeg gleder meg:)

Nå er det NCIS og deretter senga for så å bli mørbanket av naprapaten i morra;)

Visse ting lærer man under oppveksten.
Visse ting er det bare noen som har anlegg for, mens andre ikke kunne gjort den samme jobben, selv med en rekke ergonomiske hjelpemidler og hjelpemannskaper.

Noen er handymen, og kan smergle ett møn, plugge en kambrekking, stake en fuge og gud vet hva alt sammen heter.
(Greit jeg vet at samtlige av eksemplene ikke gav mening, men hvis du ikke skjønte at det var meningen så bør du begynne på nytt.)
Andre har stålkontroll på å sy, stoppe, lappe, skjøte, koble og evt smøre brødskiver.
Og noen har det rett og slett ikke.

Jeg skal ikke skryte av å være videre begavet til alt dette, for jeg har i sannhet ti tommeltotter. Og Jeg mistenker at samtlige av dem sitter plassert i knehasene.

Noen har ferdigheter som strekker seg utover dette, og kan ting som å spille gitar, forstå seg på fotball, tegne med føttene, eller sjonglere.

Dette er heller ikke ting jeg er videre flink til, selv om jeg kanskje skulle ønske det var sånn. Men saken er at jeg har omtrent samme evne til fingerkoordinasjon når det kommer til gitarspill, som ett neshorn, og sport generellt vekker like stor interesse hos meg som dagbladets bridgeresultater.

Derimot er det visse ferdigheter vi tilegner oss under oppveksten som er relativt almenne, med mindre du sliter med ett multihandicap som raserer kropp og hjerne såpass hinsides at du egentlig hadde gjort deg bedre som ett stykke surrealistisk performance-art på teknisk musem i Tigerstaden på heltid.
Visse ting krever en viss motorikk, andre ting krever helt alminnelig skjønn, mens andre ting igjen krever ting som kreativitet, etikette og folkeskikk.

Og det er her vi kommer til kjernen av saken. (Eller strengt tatt ikke, for dette MÅ være hinsides folkeskikk, og kan kun forklares med at noe er alvorlig galt med vedkommende det måtte gjelde.)
De av oss som har hatt den noe bittersøte gleden av å gjøre vårt fornødende på ett offentlig toalett vet hva jeg snakker om.
Dette er også grunnen til at de fleste av oss heller høvler av oss armen fra fingertuppene og opp til skulderen med en sløv ostehøvel enn å faktisk gå på ett offentlig toalett.
Men armhøvling og selvlemlestelse til side, å gjøre i buksa er faktisk hakket verre. Må man så må man.

Vi enes alle om hvor vanvittig digg det er å komme traltende inn på ett toalett mens det trykker og presser på i hulrom i kroppen, som om kroppens innhold skulle være fattige meksikanere, og eldorado lå like utenfor åpningen.
Lykken er stor når man da med kaldsvetten piplende frem i pannen trygler ekspeditøren om nøkkelen til doen på bensinstasjonen, og når man videre kommer inn og finner en porselensskål så ren at man kunne spist sjokoladepudding fra den uten større betenkeligheter.
Riktignok tar man seg gjerne fortsatt bryet med å dandere ett lite rede av papir langs kanten, og ett tørk eller tre i bunnen av skåla for å unngå skvalp.

(Dette er ett eksempel på almenn kunnskap! Gjør du ikke dette eier du ikke respekt for eget legeme, og kunne like gjerne slått deg sammen med “sliterne” som tidvis tigger “tiere til bussen” i Oslos gater, da du er dømt til å stryke med uansett. Regelen om at møkk som ikke synes ikke er der, gjelder kun hjemme i det private lune, og utelukkende når du er alene og ikke har gjester. En god kvinne vil kunne lære deg alt dette.)

Men så har man motvarianten.
Vi begynner lett og lekent med den varianten, hvor man kommer inn, og legger sporenstreks merke til noe som reflekterer lyset, enten på gulvet eller på selve setet. Aldeles riktig. Dette er en dråpe.
Mange har nok tenkt “Det er sikkert vann”. Men helt ærlig, hvor ofte vasker du hendene FØR du går på ramma, for så å gå inn i avlukket for å riste hendene når papirhåndklær henger like ved?
Nei, det er ikke vann.

Og er det vann så kommer det utelukkende fra nærmeste kilde.

Oddsen er nok større for at det er kroppslig avfall det er snakk om her.
Visse typer kroppsvæsker er lette å identifisere. Man vet at brunt kommer ut bak, at de fleste andre farger kommer ut foran.
De fargeløse dråpene derimot kan man brått bli litt mer usikker på. Det du vet med sikkerhet er at du heller hadde dyppet hånden i svovelsyre enn å faktisk ta på denne dråpen. (Ett nyttig tips her kan forøvrig være at urin ikke alltid er gult. Fargen varierer etter hvor dehydrert man er, og jo gulere det er desto mer uttørket er kroppen.)

Så man lager seg en slåsshanske verdig en plass i “Kickboxer IX” av dasspapir, og tar i tillegg ett tørk løst i den samme hånden som man kan kaste.
Alle vet, at dersom du slurver med dette, så vil dråpen trenge gjennom “beskyttelsen” og du vil stå med omtrent samme følelsen du ville hatt dersom du fant ut at du en fuktig kveld på byen i zimbabwe,  skulle delta i en orgie uten “regnjakke”.
Men heldigvis stopper som regel ubehagelighetene her i dette tilfellet, selv om man blir sittende å holde fingeren til tørk ut i luften, mens ansiktet vrir seg i vantro, mens man prøver å rettferdiggjøre for seg selv, ens eget slurv med papirhansken, med argumenter som “Det er nok bare vann…” når man i sannhet er fullt klar over at det er noe helt annet.

Men klart, ulykker kan skje den beste. En dotur er ingen lett sak, og mye kan skjære seg, allrede før man kommer inn i lokalet. (Dog dette er stort sett forbeholdt småbarn i snekkerbukser om ikke får av hempedingsene i tide.)
Er man sveiseblind og har hevet nedpå en halvliter for mye, så blir det å sikte på det stadig krympende målområdet ett problem for de av oss som somregel står mens vi gjør vårt. (Dette er da forbeholdt oss menn, og evt. Lady Gaga, avhengig av hvilken del av utstyret hun velger å bruke.)

Så langt er man unnskyldt. Men det er også her skillet ligger.
For mens andre som faktisk er totalt sveiseblinde og svaier som en velvoksen eik i stiv kuling foran den lille vannpytten, så er det de av oss som uten ett snev av promille, som ville levert en blodprøve verdig OL som fortsatt klarer å bomme. Og tilogmed klarer de å bomme verre enn oss som har lært å kompensere for bevegelige mål.
Dette er tilfellet hvor man finner gulv, vegger, sisterne, sete, evt vasken UTENFOR avlukket full av væsken man i utgangspunktet kom for å bli kvitt.
Administrasjonen har desperat forsøkt å dekke over problemet med å plassere isbitstore såkalte “pellets” rundt omkring som skal dempe stanken.
Men alle som noengang har kjent lukten av en nedpisset pissoirkule vet at dette lukter omtrent like digg som når man luter en grusvei samtidig som man drar lukten inn i nesa gjennom ett filter av råtten servelat.

Videre har vedkommende valgt å krone herligheten med å ta industrirullen med dopapir ned av stativet, for så å kaste den i dammen som allrede lå på gulvet. (Til deg vil jeg bare få lov til å si at industriellt dasspapir er allerde ubehagelig å bruke, da det like gjerne kunne brukes til å slipe slagøkser med. Så å få dette infusert med kroppsvæsker de fleste av oss vil kvitte oss med og glemme, er rett og slett overkill.)

Pottetrening er noe av det første vi lærer når vi er små. Toalettet er ett forholdsvis enkelt apparat å benytte seg av, og prosessen går som følger.
Man går inn, lukker og låser døren, gir kroppsåpningen som skal tømmes klar skuddlinje ved å åpne smekk og flytte undertøy, trekke ned bukser og undertøy, og/eller flytter slipset ut av faresonen. (For menn, så løftes også setet for å utvide nedslagssonen, og dermed skape større rom for feilmargin når det er snakk om bimmelimm.)
Man sikter seg inn på den lille vannpytten i bunnen, og poenget med det hele er å treffe fra vannlinjen og ned.
Altså vannet og ikke den hvite emaljen. Treffer man emaljen under vannlinjen, så har man alternativt på de fleste toaletter fått utplassert en liten hendig børste man kan kle hodet på i papir slik at man kan skrape vekk dette.

Når man er ferdig, strekker man seg etter papiret som henger i en hendig rull på veggen. Man river av antall tørk man trenger etter behov. Med andre ord er det en dårlig ide å ha ett fastsatt antall tørk man bruker, for så å ta for god fisk at det ikke skal ligge etterarbeid igjen i undikken.
For menn gjelder dette spesifikt “den siste dråpen” som det kreves helt egne teknikker for å unngå at havner på de unevnelige. (Dette er en teknikk jeg har lært meg og behersker og jeg lærer den gjerne bort dersom noen skulle melde sin interesse. Jeg behandler alle henvendelser diskret og profesjonellt.)
Når papiret har gjort jobben, og man har kontrollert at alt er i forskriftsmessig mentalhygienisk stand, så legger man dette papiret i den samme vannpytten man la igjen kroppsavfallet.
Med andre ord, ikke gulvet, ikke på toppen av sisternen, ikke forsøkt festet i taket eller på veggen, og ikke hengt over dørhåndtaket. Men I skåla, også helst så nærme vannlinjen som mulig.

Deretter trekker man i den berømte snoren. Jeg kan forstå at for noen begynner dette å bli en smule komplisert, da de fleste toaletter ikke lenger har en “snor”.
Men innretningen du leter etter sitter da gjerne i form av en knapp, eller ett trekk/trykk håndtak på toppen av, eller på siden av sisternen. Sisternen er da den delen av toalettet som utgjør “stolryggen”, gitt at man bruker toalettet på normal måte ved bommelomm.
Jeg blir selv litt forvirret av nye toaletter som tilsynelatende har to spylemodi, jevnt fordelt på den samme knappen, men det går somregel greit uansett hvilken jeg bruker.
Jeg forlater derimot IKKE toalettet i panikk, med en times produksjon liggende i bunnen av skåla til nestemanns skue fordi apparatet ble for komplisert, og blir jeg usikker så spør jeg.

Når dette er vel overstått, tar man på seg klærne i forskriftsmessig stand igjen, og kaster ett siste overblikk over lokalet, for å påse at det er i forskrifstmessig stand. (I enkelte tilfeller har man også muligheten til å desinfisere setet etter seg, dette gir bonuspong og er med på å gjøre deg til ett fortreffelig menneske, gitt at du tar deg bryet.)

I prinsippet skal det ikke være spor igjen etter at du har vært der, annet enn at papirmengden på rullen på veggen har minket litt.

Så Låser man opp avlukket, går over til vasken, bruker om mulig håndleddet til å få fart på vannstrålen, da fingrene forstsatt er klassifisert som “skitne”, og skyller hendende, før man plasserer en håndflate på undersiden av såpedispenseren, trykker ett par ganger på knappen med den ledige hånden, for så å gi hendene en grundig vask.
Deretter tar man tørkepapir fra dispenseren som henger like i nærheten, (Ikke den i avlukket du nettopp forlot, med mindre det er krise, eller lokalet kun har den papirtrommelen som sirkulerer den samme rullen med papir om igjen og om igjen.) eller strekker seg etter den automatiske håndtørkeren som i og for seg kan være frustrerende nok å bruke. Men tommelfingerregelen her er at de fleste av dem reagerer på bevegelse.

Når hendene så er tørre og rene, og skinkene ikke føles seige, (noe som indikerer at du slurvet med dasspapiret.) kan du bruke noen sekunder på å sjekke over deg selv, slik at du kan kontrollere ting som; at du ikke har toalettpapir hengende etter skoen, og at du kan gå ut uten å risikere å få en bot for blotting.
Personlig bruker jeg også å se over neseåpningene for å sjekke at ikke noe uappetittelig har sneket seg frem for å sitte på “trammen” en stund, til datens store brekningsfornemmelser.

Men det stopper ikke her. Til tross for at vi alle får pottetrening som små, ved siden av å lære å svømme, sykle, spise, snakke og lignende, så er det faktisk de av oss som ikke engang behersker det å tørke seg bak.
Jeg kan bare spekulere i hvilke motoriske problemer du måtte ha som hindrer deg i å vri armen rundt kroppen for å rekke frem til åpningen der bak. (Fortsatt med papir i hånden.) For de fleste av oss er dette plankekjøring og går lett, men sliter du faktisk med ett multihandicap som hindrer deg i dette så er du vel unnskyldt.

Og ja, jeg har hørt deg!

Da du lykkelig uvitende om at du hadde en mannlig versjon av Nancy Drew i avlukket ved siden av som faktisk observerer ting som skjer rundt seg, gjorde ditt støyende fornødne med brask og bram i skåla, for så å IKKE håndtere hverken “snor”, (*les! Nedtrekksknapp/håndtak.) eller papir, eller vasken i etterkant (Alle hvis lager umiskjennelige lyder de fleste av oss kjenner igjen.) for så å forlate lokalet tilfreds og lettet.

Så satt jeg igjen og angrer på at jeg ble født med ører.

For de ørene savnet disse lydene, og når disse uteble, så ble mentale bilder jeg helst ikke vil beskrive her formet i det allerede skjøre sinnet mitt.
Ett eksempel på dette hendte meg på Glemmen videregående, og jeg tør gjette på at du studerte mekaniske fag.

Som ett resultat, måtte jeg iføre meg ABC-antrekk*** før jeg i det hele tatt fikk opparbeidet baller til å ta i dørhåndtaket, etterfulgt av en vedvarende paranoia over hvorvidt jeg tok på andre ting du måtte ha tatt på.
Men klart, jeg ser det paradoksale i dette, da hendene dine (forhåpentligvis) ikke var i nærheten av toern den dagen.
Og hvis de var det, så må jeg bare få informere om at det ER en grunn til at papiret henger der. Men dette dreier seg om generell hygiene, og slurver du på dette kan jeg bare gjette hvilke andre ting du også slurver med.

( *** Ikke en fargerik drakt du kan lære alfalbetet fra, men heller en vernedrakt rettet mot atomstråling, biologiske og kjemiske trusler.)

Tankene gikk i senere tid over i å aldri benytte seg av det statsfinansierte toalettet noensinne igjen, noe som ville vært en forferfelig sløsing med skattepenger, dersom du og du alene skulle ved bruk av biologiske trusler, skulle få ha enerett på tre avlukker, ei renne, og tre vasker.
Videre gikk tankene over i å bare kaste en brannbombe inn på lokalet for å bli kvitt eventuellt utøy du måtte ha gitt liv til der inne.

Å gå på do er litt som å bruke enkelte leker når man er liten. Ting blir gøy hvis man fletter trening og lek sammen. Dette gjelder faktisk utover ballspill, bryting, og evt. Sjakk.
Når man går på do er det visse ting man skal gjøre, og visse ting man IKKE skal gjøre.
De fleste har sett brettet med forskjellig formede hull, hvor ideen er å trykke matchende klosser ned i riktige hull, for så å fornøyd kaste driten i veggen når man er ferdig, for så å valse videre til leketelefonen med 14 autentiske ringelyder, til foreldrenes store irritasjon, som anger på at de ikke gikk for bilteppe istedet.
De fleste spedbarn takler disse lekene greit, og det å gå på do er en videreføring av dette konseptet.

Å kaste industrirullen ned i skåla, for så å skrive ukvemsord på veggen, for deretter å sette seg bak fram på skåla, å låre en kabel på setet (som forøvrig er utilgivelig uansett hvilken vei du sitter, da toalettet er konstruert slik at målet til enhver tid skal befinne seg direkte under bombeluken, slik at man umulig kan bomme.) er jevngodt med å prøve å trykke den firkantede klossen ned i det stjerneformede hullet, for så å forsøke å få den trekantede klossen inn i øret mens man raller bevisstløst idet man får ideen om at man skal knuse urnen med farmors aske med leketelefonen (Som forøvrig ikke er ett slagvåpen, men en telefon.) etterpå.
Og slik er det mentale nivået jeg ser for meg dominerer når du går på do også.
Når dette forekommer vil de fleste foreldre med ett snev av vett i behold ytre noe på linje med; “Nei, ikke sånn!”

Og dette vil jeg også si til deg som ikke behersker noe så elementært som bruk av ett toalett.

“Nei, ikke sånn!”

Odin

Hva skal man si?…

Sitter å tenker…på mange ting…

Har ikke hørt noe fra eksen og vel er det. Det enenste jeg kunne unnet han er en tupp i ræva og høyttryksspyling i hjernen. Men jeg tenker på andre ting…ting som jeg også mistet… Hvor viktig det var, får jeg vel aldri vite… Det eneste jeg er sikker på er at også jeg har en verdi og den vil jeg beholde for alt i verden:)

Jeg er bare så lei av krangling, rot og misforståelser. Trodde jeg var ferdig med det for lenge siden…

Men, men… gjort er gjort og sagt er sagt… Det er oppe og avgjort nå.

Lang dag i dag. På’n igjen i morra. Skal først på møte og deretter til Linda og levere gaven hennes. Hun ble 30 år på søndag:) Har hatt besøk av Jeanett i hele dag. Vært i butikken og kjørt litt flyttelass. Trøtt nå… senga…natta…

Vi kunne sittet oppe…
Diskutert kveldens underholdning med glødende engasjement på både godt og vondt til de små timer kom rullende over oss…
Vi kunne delt en pose ostepop, du og jeg…

Få ting her i verden er mer ålreit enn å dele en kveld med gode venner eller noen nærmere mens man nyter en kvalitetsfilm, og har bordet fullt av digg.
Men allerede her skjærer det seg…

For du er i sannhet en luddist som hater alt nytt, og slakter kveldsunderholdningen før dvd-coveret har krysset terskelen. Dette er grunnen til at du sitter i en kjeller alene, og ser de filmene du synes er givende, gjerne på en sliten 8 millimetersrull, med prosjektor og lerret som skriver seg tilbake til de dagene Hitler fortsatt tok erobringen av europa med knusende ro.

Som det selvutnevnte, overintelektuelle medlem av kultureliten du hevder du er, gransker du grynete gamle klassikere med iver, mens du jevnlig slakter alt som noengang ble produsert etter 1953.
Du vanker på nettfora og skryter jevnlig av hvilke “perler” samlingen din måtte inneholde, og gjerne at de forekommer i spesial eller originalutgaver.
Ofte har du gjerne fått tak i perlene dine på obskure formater som folk flest i all fornuft kasserte og erklærte for en blindvei. Såsom Betamax, laserdisc, nasjonalsosialisme og brusen “Jungle”.

Men faktum er det, at med din kritiske innsikt i filmens verden, så er du omtrent like givende selskap i underholdningssammenheng som ett væskende sår i skrittet.
Og det er her vi skiller oss fra hverandre. Filmelskeren, og filmkjenneren.

Der du sitter halvkvapsete, i en mørk kjeller, osende av popcorn, med en halvannenlitersflaske med diabetikercola i den ene hånden og en svett fjernkontroll i den andre hånden, så sitter jeg halvkvapsete, med en sukkerholdig halvlitersflaske i den ene hånda, og absolutt ingenting i den andre hånden med mindre jeg velger å plante den godt nede i skrittet i beste Al Bundy maner.

Og grunnen til at du stort sett gjør dette alene, er fordi du er omtrent like spennende som en curlingentusiast, med filmsmak deretter.
Du ymter frempå på overnevnte fora om at filmer folk flest ikke har hørt navnet på, eller kanskje ikke engang klarer å uttale tittelen på, er å annse som “kanskje den viktigste filmen som noengang er laget” eller lignende utsagn.

Jeg anser ikke meg selv for å være spesiellt hekta på hypes, og jeg tar gjerne en film for hva den er. Lover plakaten en effektfyllt smørje med tynt plott og veldreide rips i trange filmantrekk, så forventer jeg akkurat det, og nyter filmen deretter.
Prinsippet er veldig enkelt, ser man underworld filmene, så nyter man synet av Kate i antrekket sitt, ser man voksenfilm så plukker man gjerne frem snikkeren sånn at den også kan få være med å dele gleden.
Ser man komedie, så prøver man å finne humoren, action krever eksplosjoner og skytevåpen etc.

Derimot sitter filmkjenneren, og slakter alt som ikke er laget av forhistoriske dinosaurer innen regissørfaget. Hitchcock,  Flupche, Bati Assari.. herren vite hva de alle heter, blir kreditert for å være filmhistoriens “viktigste” regissører og filmmakere. Forøvrig nyter du gjerne også utelukkende  saker som er så “alternative” at det får de fleste hardbarka wiccanere og blitzere til å bryte ut i sprutbrekninger av ren og skjær misunnelse for at ikke de kom på tanken først.

Men nei, dette er ikke ett angrep på særinteresser, ei heller på filmsmak, jeg bare synes at filmsmaken til de fleste kjennere suger gugge fra sluket i dusjen.

Det jeg ønsker å ta tak i her, er elitismen som ser ut til å regjere i “kjennermiljøet”, som misvisende nok kaller seg “filmelskere/nytere”
“Filmnazister” ville være mer treffende.
Fenomenet ble meg gjort bevisst av en kamerat som hadde trålet forum for filmkjennere, og det vekket en morbid nysgjerrighet om hva slags skrotinger som måtte befinne seg i miljøet.

Og like forutsigbart som en krigsfilm fra 90-tallet hvor du VET at han svarte dør først (Ikke medregnet statister.) og hvor du VET at minst en vil skrike noe om å fortelle bedre halvdel at kjærleiken er gjensidig før han kreperer med hovedinnholdet i bukhulen på utsiden av kroppen, så var forumet fullt av nettopp; nedlatende elitister, selvutnevnte bedrevitere, og nedlatende kommentarer mot filmnytere som prøvde å hevde sin begeistring for noe som var laget etter at Charlton Heston hadde sin storhetstid.

Og som ett utslett bredte irritasjonen seg gjennom hele meg, til det kom til ett punkt hvor jeg ikke klarte å holde kjeft lenger.
Filmkjenneren er ikke det eneste eksempelet på en elitist der ute, men det er likefullt eksempelet jeg velger å bruke. (Rett og slett fordi jeg skriver under pseudonym og dermed fordi jeg kan *Pistre i skadefryd*)

Men hva kommer det seg av, at dersom ett interessefelt får en gruppe “entusiaster” så ender nykommerne opp med å føle seg som flasset som tidvis oppstår innerst i kroken ved nesevingen?
Uansett interessefelt, så sitter det en rekke hoverende “overhoder” og prøver å bestemme hva som skal være standarden for “god vare”.
Og prøver noen å heve stemmen, så blir vedkommende kneblet i både munn og nei-åpning av sjefsnerden som har tatt på seg det ærefulle verv å være moderator, mens de får de småsjarmerende stempelet “forumtroll”.

Men da lurer jeg på. Hvis du har såpass stålkontroll på dette temaet. Hvorfor sitter/satt ikke du i studio på “Absolutt” på TV2 og anmeldte?
Hvorfor ligger INGEN av filmene du har liggende lagret på balsameringsvæske i kjelleren på hitlistene?
Hvorfor har ingen hørt om den og den regissøren du nevner, eller filmtittelen du skryter av å ha fått tak i på blå vinyl eller hva det nå skal være hvis den er så banebrytende viktig som du skal ha det til.

Hvorfor er det en synd å finne glede i noe som ikke utelukkende kan sees like etter at man har gått gjennom Sapruder-rullene i ett bomberom etter at messingen er ferdig og man har lagt faklene til side og tatt av seg hettene, og hemmelige håndtrykk er utvekslet?

Som jeg sa, jeg tar en film for det den er. Jeg får noe ut av de fleste filmer, enten det er helt på trynet exploitation filmer, blockbustere, B-filmer eller Å-filmer, voksenfilmer, action, drama, komedier, og dokumentarer.
Det meste fenger bare man klarer å plukke opp en eller annen “nerve” i filmen man blir servert.
Det er ikke dermed sagt at jeg sluker alt på høykant lik Heather Brooke fra iDeepthroat, for jeg kan også bli skuffet.
Hvis filmen er totalt annerledes enn hva jeg forventer kan jeg tidvis bli skuffet, andre ganger positivt overrasket. Somregel er grunnen til at jeg synes en film suger, fordi den er kjedelig i form av at jeg ikke klarer å plukke opp den såkalte “nerven” i tide før rulleteksten kommer over skjermen.

Men istedet for å rakke ned på alt og alle som liker ditt og datt, irritere meg over prestasjoner fra skuespillere eller regissører. Så trekker jeg ett hånflir hvis jeg ikke greier å ta filmen alvorlig.
Jeg deltar i aktiv diskusjon rundt filmer folk ville revet seg i håret over, både effektmessig, plotmessig, og skuespillermessig.

Klassikere som Transmorphers (Ja det er en ripoff.), the bad pack, lake placid 2 og attack of the sabertooth er for meg like mye gull verdt som en blockbuster.
Så rakk ikke ned på oss som etter deres mening har smaksløkene til en søppelkvern, og samtidig kall dere filmelskere. For både du og jeg vet at du bruker mer tid på å hate film enn å elske den.
Derfor sitter du alene i kjelleren din med stumfilmene dine, mens vi andre sitter i felleskap og nyter dundrende fargesprakende kassasuksesser med kremdamer, idiotvåpen, sølete klisjeer osv.

Faktum er rett og slett at vi har mer moro av mediet enn dere som valgte å bli såkalt “Hardcore”, fordi vi er som svamper; fulle av hull og åpninger som kan penetreres på de gresseligste vis, og la oss pumpe fulle av det mediet har å by på.

Dere derimot opptrer for meg som så trangsynte at dere knapt kan penetreres av ostepopen til den ENE kompisen dere KANSKJE har som deler interessen på samme plan som deg, og ikke pumpes fulle av annet enn hverandres bittersøte formaninger om hvor enestående dere er i deres anale instillinger*.

(*Evt. stillinger, jeg vil saktens egentlig ikke vite hva som skjer mellom rullskifter i de mørke kjellerne til en på snart 35, og hans jevnaldrende kamerat, mens mor rusler intetanende i etasjen over. Jeg bare VET at du ikke drar mange dates av det motsatte kjønn ned i kjelleren når du kan friste med “Psycho” uredigert uten lyd, eller “Ben Hur” limited edition med alternativ cast, utelukkende bestående av cp-rammede som fremfører budskapet og handlingen i form av “deres kroppsspråk”.)

Og til filmanmeldere generellt vil jeg også bare få nevne, at det finnes også givende filmer som ikke utelukkende dreier seg om en sulten gutts oppvekst i slummen i romania, eller papirdukkefilmer laget i ett enda tristere østblokkland med LSD-musikk fremført på psykedeliske instrumenter. Dere lider av kortfilmsyndromet, og som kortfilmer flest er den typen film gjerne så psykedelisk at den legger seg i underbevisstheten som en gjærende flått, mens den venter på å fremkalle feberaktige mareritt når man omsider skal ta kvelden.

Og derfor, vil vi aldri dele hverken sofa eller ostepop, cola eller øl.
Du og jeg…

Odin

Jæ’r sleeetn’……… Har pusset opp i to laaaange dager og er allerede dritt lei… Men det er en viktig forskjell: nå er alt mitt

Tok over leiligheten på fredag og har siden tidlig lørdags morgen stått på huet og ræva i støv og  gammel tapet fra førkrigstid og fram til 80-tallet. Det var ikke akkurat da stilen var på sitt beste… Dårlig smak kom til meg og du skal bli revet ned og kastet. Hele leiligheten stinker av sur røyk og fjert. Ut med dritten, her skal det helrenoveres. Vekk med alt gammelt skrap og hei på deg IKEA-katalogen!…

Har snoket rundt på kjøkkeninnredningene til IKEA og har vel i grunn falt for et kjøkken jeg lenge har hatt et godt øye til. Jeg er også fast bestemt på å ha sjakkruter på baderomsgulvet. Elsker den gamle institusjonsstilen så ruter er en selvfølge;)

Helgen har i grunn gått utelukkende med til å rive ned lag etter lag etter lag med tapet. Fasan for et petearbe’…

Neste på lista blir vel å pusse ned resten av tapeten vi ikke klarte skrape av og deretter hefte og tapetsere. Så er det jo en stor jobb med badet også. Jeanett har vært å hjulpet meg i dag så vi fikk da unnagjort en hel del ting.

Fikk også tatt en liten sneak’a'peak i leiligheten til min fremtidige nabo og da fikk jeg jo nok motivasjon og inspirasjon til å fortsette for der var det fint!!…

Men da var det dusjen og senga for min del. Jobbing i morra også:)

Nattinatti