BitchSlapBarbie.com

Vært på tusenfryd i dag. Artig. Sliten nå; vært en lang dag og jeg har en lang og slitsom, men spennende tid foran meg; så jeg får samle kreftene så godt jeg kan. Tar over nøklene til den nye leiligheten på fredag og da bærer det i vei med flytting og oppussing. Det må helrenoveres så regner med å være i hus sånn ca i begynnelsen av oktober.

Så det blir en spennende og fornyende periode fremover. En ny æra so to speak:)

Snakket med Bianca på telefonen i stad. Verdens beste! Er alltid der når jeg trenger henne og hun vet når jeg ikke har det bra selv om hun ikke er til stede. Hun kommer en tur til uken og det trenger jeg. Trenger å prate litt… og så skal hun farge håret mitt og klippe meg. En stund siden  jeg har gjort noe med håret så det skal bli ålreit. Tenkte jeg skulle klippe litt lugg. Linda hadde klippet seg på den måten og det var kjempe fint. Vi får se åssen det blir. Begynner å bli lei rødfargen også. Har hatt den i over et år så tror nok jeg går tilbake til den vante svartfargen snart:D Men rødt er fett da…;)

Nuvel… tror jeg går tilbake til romansen mellom M.J. og Peter Parker.

Da var leiligheten på Lahelle sagt opp og jeg flytter inn i den nye i oktober. Da har jeg endelig gleden av å eie:)

Hele september blir brukt flittig til oppussing og flytting. Ryddingen og kastingen er allerede i gang:) Jeanett skal ta over Lahelle så vi overlapper lett. Hjelp mottas forøvrig med takk, klem og is;)

Akkurat nuh sitter jeg hos Linda og klager over alle idiotene som finnes. Jeg oppdaget jo i går at man ikke behøvde dra langt for å finne dem… Tilbringer lørdagen her og i morra er det jobb igjen.

Jeg er så skuffa og lei meg akkurat nå at jeg har neppe ordene til å beskrive det godt nok… Stor sansynlighet for at hovedpersonene i dette innlegget faktisk leser dette, men ta da forbehold i at det driter jeg langt pokker i!… Jeg er skuffa og forbanna og det skal dere faen meg få lov til å bli like hardt preget av som jeg selv er. Noe annet skulle i grunn bare mangle:(

Jeg fatter ikke hva som foregår i hodet på enkelte mennesker; eller egentlig: hva som overhodet ikke foregår. Men siden det er relativt vanskelig å kortslutte sin egen hjerne så skal jeg være bøyelig nok til å innrømme at hjernen nok lever, men bare har mangel på næring og sunt folkevett. (…og sånn for all ordens skyld: jeg snakker ikke om meg selv)

Skulle bare ønske at folk tok det litt mer på alvor at uansett hva en selv ikke ser er galt med det en gjør så kan det fortsatt ha konsekvenser for andre… Jeg forsøkte å fortelle dette til noen i natt, men den gikk tydeligvis ikke helt hjem. Vet egentlig ikke hva jeg skal si, jeg… Jeg er bare så hinsidens sliten av å få mitt skip lastet med dritt; og når jeg nå til slutt er på vei til å synke og deretter befinne meg i deep shit, så er det brått ingen der til å hjelpe meg med oppryddningen… Jeg har ting jeg vil si jeg også…

Jeg hadde en kort, idiotisk, energikrevende, negativ og utmattende affære med en fyr her litt tidligere i sommer (det som irriterer meg mest er at han måtte dukke opp den ene måneden i sommer hvor det faktisk var bra vær…) Dette “forholdet” gikk, som kjent, til helvete og godt var vel egentlig det ellers hadde jeg antagelig blitt sittende igjen som ho Kåre Berit med de elleveogførti ongane’ og hårrullene ute i husvogna på Myrvold…

Litt på kanten? Ja, jeg vet… men helt alvorlig talt; de siste små pene tingene jeg kansje hadde igjen å si om denne mannen, raknet i grunn akkurat sånn passe umiddelbart etter at han forsøkte seg på en av mine beste venner (som jeg ikke helt vet om jeg lenger kan kalle min beste venn og det tåpeligste er at hun antagelig aldri kommer til å fatte hvorfor…)

Jeg hadde visst gått hen å skaffet meg et mannfolk (??!!) som egentlig var mer i hennes gate enn min egen. Hun kan i grunn få lov til å ha aldri så rett i det, men det unnskylder dog ingenting. Hun uttrykte der og da sin iver for slike mannfolk, men snakk om noe som helst annet var det selvfølgelig ikke. Jeg hadde i alle fall klekkelig moro av å fortelle det til han og fikk i svar at min venninne ikke var i hans gate likevel. (denne samtalen var såklart helt overfladisk og inneholdt ikke noen dypere konklusjoner; ei heller ble den analysert)

Etter mye krangling og piss, som jeg strengt talt ikke ønsker å gå inn på i detalj, var bruddet et faktum. Det tok sin tid før jeg fikk kvittet meg helt og holdent med vedkommende, men jeg merket at jeg fikk det mye bedre etterpå (noe som i grunn bare bekreftet enda mer at dette forholdet ikke var noe særlig)

Problemstillingen kommer sånn omtrentlig her: Min venninne, hvis navn godt kan forbli anonymt da hun neppe kan stå åpenlyst for de tingene hun foretar seg om dagen, fant det dessverre for godt å ta imot en slags forespørsel om sosial mingling fra min nåværenede (og foralltidværende) eks. Det begynte vel i grunn med litt pjatt, så ble det fotoshoot og nå: flørt og hyppige hint om fysisk fostring…

Jeg får i natt en telefon fra min seksuellt frustrerte venninne hvor hun forteller at min eks da hadde tatt seg den frihet å begi seg på flørter’n med henne og nå kommer moroa: hun spør meg om det er greit at hun har seg med han… (meget mulig at det sitter en haug med mennesker der ute som himler med øya og ikke fatter hva undertegnede går sånn på vei for, men som jeg har forklart før: min blogg!…) Jeg personlig syns i alle fall at dette var helt fullstendig ubehøvlet på trynet og jeg kan ikke en gang fatte og begripe oppe i min overarbeidede hjerne at hun i det hele tatt gidder å være frekk nok til å spørre. Ekser er off limit; det er en uskrevet, men en dog så skinnende blank og gyllen regel i et hvert respektabelt vennskap. For mitt vedkommende hadde den perfekte reaksjon for eksempel vært å røsket av ham det ubetydelig lille han har igjen av baller og trøkka de langt opp i ræva på’n… men neida… Her skulle det visst på død og liv bli ymtet om seksuell tilfredsstillelse; og det fra en som knapt hadde klart å holde på futten i en barbara. “Sex er sex” var i grunn den enste responsen jeg fikk og den kunne hun i grunn bare spart meg for, konsekvent!… Hva skulle jeg svart tilbake? “Vennskap er vennskap, to hell with it”?…

Jeg kjører en tur nedom min venninne for å prøve å snakke henne til fornuft, få henne til å forstå, fortelle henne at hun er en koplett idiot eller lignende…whatever… Jeg mener bare helt og holdent at jeg ser ting rundt denne situasjonen som hennes pikante frustrasjon har gjort henne hellre blind for… Som et passende eksempel på dette så kan det jo glatt nevnes at jeg er fast bestemt på at min eks har ett eller annet stikk i siden til meg. Han kan i alle fall umulig mene at han tilføyer noe fantastisk til mitt og min venninnes vennskap ved å donere cumshots til hennes lyst og ve. Samtidig så skal det jo også nevnes at denne venninnen er meget vel klar over hvordan jeg ble behandlet på tampen av forholdet til eksen og det kan neppe sies at det gjør saken noe mindre uapetittelig.

Så hva skal jeg egentlig si til det hele? Faen ta deg for at du gjør det så vanskelig? Takk for at du gjorde det så enkelt?… Uansett så håper jeg det var verdt det, for dere begge…

Okæi… Jeg er fullstendig klar over at dette kommer til å være dødskjedelig materiale for dere å lese, men det er jo min blogg så det tar jeg ærlig og redelig å driter i.

Jeg trenger virkelig å tape noen kilo og nå har jeg fått muligheten til motivasjon ved å konkurere med Camilla. For å klare å holde litt styr på all ting så kommer jeg til å skrive ned hele prosessen i bloggen. Jeg må bare ellers går jeg i surr. Jeg har prøvd å slanke meg de siste syv årene og det har alltid endt med vektøkning i stedet. Feit har jeg aldri vært, men jeg har liksom alltid hatt sånn ca et par kilo for mye… Ida sier jeg bare har former og det er jo kult, men jeg vil gjerne kvitte meg med et par av dem. “Sånn jevnt over” blir vel svaret for meg;)

Nå har jeg i alle fall indikert ganske tydelig i overskriften hva dette innlegget handler om så om dere ikke gidder lese det så får dere bare hoppe glatt over og lese noe annet. Jeg gjør likevel ikke dette for deres skyld; jeg gjør det for min egen. Trenger å legge press på meg selv.

So…here it goes:

Vekt: Litt for mye. Jeg er dannet; jeg avslører ikke det;) Jeg skal ned 20 kilo så vi går bare utifra at det er det jeg veier.

Høyde: 1.70 m (den tror jeg neppe jeg får gjort noe med)

Brønsj (siden jeg ikke rakk frokosten): Jordbæryoghurt med korn, en skive med baconpostei, et glass juice.

Nå skal jeg i dusjen. Derreter skal jeg lese Kollektivet, disse Dr. Phil på TV og gå meg en tur;)

Jess, nå er det altså krig. Fra og med i morgen, mandag 24 august 2009, vil Camilla og jeg fyke i tottene på hverandre i konkurransen om å gå ned ønskede kilo på 6 mnd. Så om dere ser noen hårdotter ligende rundt i gatene så er det bare ensbetydende med at vi er godt i gang. 20 kilo skal altså være av innen mars 2010.

Hvis det nå har seg sånn at det befinner seg noen der ute som sitter på gode og sunne matoppskrifter så gi de gjerne til meg. Samtidig går det også ann å sende sjokolade i posten til Camilla. Trenger forsåvidt også noen som kan leke spion på mine vegne slik at jeg kan få nyss om Camillas takktikk for å få til vekttapet. Lite samarbeidsvillige mennesker blir utstemt da stress og dårlig konsentrasjon fører til vektøkning.

Så ut med sjokoladen og inn med gulerøttene. It’s on!!…

Våknet på morran i dag av at Ida vekte meg; klokken halv ni!! “Ska’ du væ’me te’ Sverrrr’je?”…

Fikk kavet meg opp tatt en dusj; og det var vel ikke mer tid av veien før Ida stod på utsiden. Ut på tur, aldri sur. Men trøtt…

Fikk rasket med meg en film, litt mat, hårfarge og et par sko. Hjem til film-maraton og lunch. Fasan så varmt det var…

Resten av dagen blir brukt flittig til å slappe av og vente på Politiskolen 4 på TVNorge:D

(Merk: For at dette innlegget skal få best og mest realistisk effekt, må det leses høyt med kraftig sinnastemme!!)

NÅ er jeg forbanna!!

Jeg hadde aldri i livet trodd at en tosekunders opplevelse skulle få meg til å gå fra godt humør til sinne og vantro. Jeg er kvalm, sveket, og totalt og betinglelsesløst ut-av-meg-sjæl-HARM!!!

Navn på årsak til sinne: Børre Knudsen og Ludvig Nessa. Om det kun finnes to skapninger i hele verden som burde stått øverst på lista for en real lynsjing så er det dem!!

Jeg var på vei hjem etter et trivelig besøk hos Anita. Da jeg nærmet meg byen passerte jeg brått en lastebil som var dekket med et svært omhyggelig og detaljert bilde av et dødt foster. “abort.no” stod det med store bokstaver ved bildet. Jeg ble regelrett uvel av det jeg nettopp hadde sett og tenkte forbannet for meg selv at dette kunne neppe være andre enn Ludvig og Børre. Ved god bruk av elimineringsmetoden kom jeg fram til at det ville vært svært få eller ingen andre enn de to som kunne finne på å gjøre noe så bestialsk!!

Jeg durer hjem i all min hast, logger på nettet og går inn på “abort.no” og jommen sa jeg smør!! Nettsiden er overfalt med hyklerske religionsuttalelser, masse bilder av fostre og to portretter av hyklerne selv. Jeg visste det!!

For å være helt ærlig så har jeg ikke vokabular nok til å få ut i ord det jeg føler for disse monsterne! Jeg vet ikke hva jeg skal si… Det er kvalmt, urettferdig og fullstendig forkastelig. Jeg er så forbannet at det snart spruter tastaturknapper utover det hele her!!…

Bare det at en mann kan påta seg retten til å tale om noe som utelukkende er en kvinnesak, er i seg selv så menneskelig og moralsk ukorrekt at det like så gjerne bare kunne brutt ut i fullt anarki med det samme.

Jeg har selv vært igjennom en abort og jeg står for det. Jeg har ikke planer om å gjøre en eneste unnskyldning for at jeg ikke er annet enn et menneske. Det er overhodet ikke noe jeg tok lett på og det innebærte mye tenking og overveiing, men jeg kom fram til (omstendighetene tatt i betraktning) at det var for det beste å avslutte. Det var fryktelig tungt og jeg gråt og ville ikke gå ut. Det var ren tortur og det kommer nok, på et vis, til å følge meg resten av livet. Til tross for det så vet jeg at jeg gjorde det riktige. Jeg klarer bare ikke å gå fra ideen om at hvis jeg hadde bedt disse mennene forestille seg meg liggende på sykehuset å abortere, at de ville se det for seg at jeg lå der å lo…

Folk må få lov til å mene det de vil og noen ganger er det klekkelig uheldig når det forårsaker hendelser som dette; men når det kommer til en slik sak så syns jeg det holder drøyt lenge med at de får snakke for seg selv og sin egen kropp. Dette temaet er så intimt, privat og personlig at jeg vil ha meg ytterst frabedt at andre skal involvere seg i mine høyst private affærer.

Jeg syns faktisk at dette er trakkassering og ærekrenkelse på et fullstendig utilgivelig nivå og jeg nekter å godta dette!! Jeg akter å gå til anmeldelse!! Dette er totalt uhørt, forkastelig og uakseptabelt!!!

De kan brenne i helvete!!!!!!!

Nok en dag hvor jeg våkner med en tung og laber følelse i kroppen… Vet ikke hvorfor dette skjer. Tror jeg må kontakte Tone igjen. Hun har svar på det meste:)

Dagen i dag burde egentlig blitt brukt flittig til å få opp formen igjen, men dessverre så går den unna til bryllupsfotografering. Æsj!! Er det noe jeg syns er totalt booooring så er det bryllupsfoto og er det noe jeg syns er totalt bortkastet så er det bryllup. Jadda, jadda… Det er to mennesker og greier som er glade i hverandre og skal feire denne dagen og knytte bånd osv osv… Men ærlig talt… Før var sikkert bryllup en skikkelig symbolsk greie, men i dag syns jeg bare det er et tåpelig stykke papir og en dårlig unnskyldning til å sløse et latterlig kvantum med penger.

Om man er glade i hverandre så skal hver eneste dag feires og man burde heller ikke ha behov å kontraktbinde kjærlighet; og løftet om evig troskap hadde jeg fint klart å holde uten vitner, kaker og unødvendig dyre gaver…

Jeg hadde heller invitert venner og bekjente til en sammenkomst hvor penger og gaver heller hadde blitt sendt til noen som trengte det for jeg har det i grunn helt fint som det er…

Æsj!… Våknet på morran i dag og hadde en råtten følelse i hele kroppen. Jeg har jo for faen ikke noen grunn til å føle det sånn nå… Været er bra, jeg føler meg i god fysisk form og lykken er til å ta og føle på. Innimellom blir jeg fryktelig negativ og begynner å spørre meg selv om det rett og slett ikke er meningen. Ikke at jeg har noen som helst planer om å gi opp, men jeg syns bare skjebnen spiller meg unødvendig mange puss om dagen… For all del; det kan fortsatt være en god grunn til det også; men da vil jeg herved oppfordre universet til å komme med poenget litt sånn umiddelbart slik at jeg slipper å sitter her å innta formen av et spørsmålstegn stort lenger. Dette begynner å bli drøyt…

Nuvel…man får vel bare se hva dagen bringer. Var jo på visning i går og jeg bestemte meg for å gi et lite bud så får vi se om det holder. Jeg hadde i alle fall ikke hatt noe i mot å bo på toppen av en byggning med utsikt både til gamlebyen og vannet.

Jeanett foreslo at jeg skulle ta meg en tur bort til henne på jobb for litt skravel og det har jeg også alle mulige intensjoner om å gjøre. Jeg orker ikke sitte fast i leiligheten… Klaustrofobisk lune i dag. Men jeg tror jeg lar sykkelen stå i dag og heller tar beina fatt for en gangs skyld. Er likevel bare en kjapp gåtur under broa, bort til jernbanen og rundt hjørnet med Cicignon.

Senere i dag skal jeg manne meg opp til en jaktrunde på en liten “Petter” som har tatt bosted en plass her inne; til mitt store bry da jeg setter svært liten pris på skapninger med mer enn to bein. Så i kveld blir det en fortsettelse på en bok jeg begynte på i går; “Why is Uranus Upside Down”… Genial bok som har svar på alle mulige av universets gåter og litt til.

Men nå: Jeanett:)

Etter å ha synkronskravlet kraniebrudd i hodet på hverandre et par timer, gikk turen hjemover; og for meg endte resten av kvelden i en over-en-time-lang bisarrsurrealistisk telefonsamtale med John Kenneth; den kompisen jeg har med lavest kondis (oppdaget etter en to mils sykkeltur som strengt talt ikke hadde behøvd å vare lenger enn en lusen halvtime…) Samtalen fikk i alle fall i gang en helt ny rekke ideer for denne bloggen. JK hadde, etter en etterlengtet rydderunde i leiligheten sin, fisket opp en gammel liste over venner med absurde kallenavn. Til min store fryd fikk jeg denne listen opplest og det var da ideene kom. Til behag for lesernes idiothumor, fikk jeg lov å kopiere listen til bloggen:)

Etter å ha fått krampet opp lattermusklene til et respektabelt nivå, var det på tide å roe ned igjen for kvelden. Tilbake til boka…