BitchSlapBarbie.com

Har dere noen gang opplevd at de gangene dere faktisk har nødt til å stå opp tidlig så våkner dere alt for tidlig og får ikke sovnet igjen før klokka er så mye at det egentlig er på tide å stå opp? (lang setning, pust før dere leser videre…) …og når dere våkner da så er man så urtrøtt at hele dagen brått blir gele… Jeg hadde en sånn dag i dag. Skulle være hos legen ti over ti. Egentlig greit å få det unnagjort også da. Har legeskrekk så det er ålreit å slippe en hel dag med gruing… Skulle sjekke blodtrykket og puls og sånn… Alt var bra og trykket var perfekt;)

Fikkk resepten på pollenmedisin også. Sesongen er jo rett rundt hjørnet og jeg setter pris på hver eneste sommer jeg kan gå sånn nogenlunde fri for snørr, tårer og ubehag… Men klart, ting er aldri så ille at det ikke er godt for noe; jeg slipper å klippe gresset;)

Etter legebesøket dro jeg en tur opp på Friskis og Svettis, der jeg trener, for å ta noen “walkaround-bilder” for senterets hjemmesider. Forresten et bra sted å trene på. Hyggelige folk, normale folk; og det er ingen som ugle-ser deg om du har litt ekstra på kroppen eller bruker fjorårets treningstøy…eller siste åndedrag av grilldressen fra det glade 80-tall for den saks skyld… Jeg fikk forresten også overtalt Ida, her tidligere i år, til å melde seg inn. Dog hun eier ingen grilldress…og det er jeg i grunn veldig glad for…det hadde ikke sett ut…

Nå gleder jeg meg villt til å flytte! Kan knapt vente. Det er en hel måned unna, men likevel begynte jeg pakkingen for fjorten dager siden. Jeg har fått lov av Anne, nye huseier’n, å flytte inn ting i kjelleren når det blir klart der; så slipper jeg å sitte med lasset her hjemme en hel måned…

Jeg har bodd på øya i syv år og jeg har trivdes veldig godt, men nå syns jeg faktisk at det er den perfekte timinga for flytting… Syv er sånn et bra syklustall; det er syv dager i uken, cellene i kroppen byttes ut hvert syvende år, det er alltid syvvtallet som går igjen i gode historier… Med andre ord: helt fablaktig!:)

Man merker jo også, gjennom syv år, at man kansje har kjøpt seg en del ting og at det hele begynner å ta opp litt mer plass enn vanlig; så å flytte til 20 kvadrat mer er nirvana!

De første nettene etter at jeg hadde fått bekreftet at leiligheten var min, lå jeg våken på nettene og innredet hele leiligheten i hodet. Jeg fikk ikke sovet. Jeg fikk ikke ro i kroppen før jeg hadde fått den ytterste klarhet i hvor hver minste ting skulle være… Så når flyttehjelperne kommer den første så er det bare å drille de igang med hvor allting skal stå. Jeg har også lovet alle is for strevet;)

Jeg får skikkelig kjøkken, dobbel stue og et ekstra soverom. Det ene soverommet blir, åpenlyst nok, til et kontor slæsj hobbyrom. Morten og jeg har avtalt at vi skal ha hobbyverksted så får vi noe positivt å henge tankene på, spesiellt når høsten kommer igjen…og så fant vi visst ut av at vi skulle ut å gå tur en gang i uka også.

Var å kjøpte en gammeldags spisestue  her for en ukes tid siden. I sånn rokokko stil. Super stilig; skal males svart;)

…i tillegg har jeg lovet Anne et parrrrty for Herbalife så om noen er interessert i det så er det bare å si fra.

Nå skal jeg også endelig få på plass ting jeg ikke har hatt plass til tidligere som bare har ligget i esker og støvet ned. Tror en tur på IKEA hadde vært på sin plass. *Ta med Linda*…

Det var engang i fordums tid, hvor man ble den lykkelige eier av en genser.
Denne satt som ett skudd, var akkurat passe nøytral, og var nesten svart.

(Egentlig var den mørkeblå, men siden vårherre valgte å velsigne undertegnede med ett fargesyn av samme kvalitet som en blowjob du får av en sulten grevling med rabies og smaken på menneskekjøtt, så så den likefullt svart ut for meg.)

Denne viste seg å bli både favoritt og gjenganger, og de som kjenner meg vet akkurat hvilken genser det er snakk om.
Denne fikk jeg da når jeg var omtrent 16 år gammel, og den har tjent meg trofast frem til en alder av 28.

Omtrent rundt den gangen da jeg var 24 og bodde i ett kollektiv med felles vaskerom, kom jeg i skade for å glemme, blandt en rekke andre plagg, nettopp denne genseren i vaskemaskinen litt for lenge. Plaggene hadde smeltet sammen til en surrealistisk masse som omtrent måtte fjernes med vinkelsliper og meisel.
Men så elsket man dog denne genseren, og valgte å frigjøre den fra andre klamme plaggs grep, og kjøre den en ny runde i maskinen.
De som har gjort samme tabben vet med sikkerhet at klær gjennomtrukket av kjipt slaggvann vil for all fremtid lukte våt hund hver gang tøyet atter blir fuktig.
Videre vill tusenvis av vask, strekking av ermer for å varme kalde hender, og slitasje sette sine spor.
Som ett resultat har man en gråblå sak av en tvangstrøye som dunster klissvåt kjøter hver gang den blir fuktig, med ymse huller og omtrent samme stoff-standhaftighet som dasspapir dersom man drar av det ene laget.

Til mitt forsvar skal det sies at denne genseren brukte jeg bare inne, slik at den ikke skulle bli fuktig, og stort sett på late dager.

SÅ…. kommer vi til dagen idag. (Eller strengt tatt ett par dager siden.)
Det var sjauetid. Rydding i en enkel bopel forekom med flittighet, og som kjent har ting lett for å skape kjedereaksjoner. I mitt tilfelle ble det og samtidig ta klesvasken.
Der jeg bor er det også tre katter, som har som hobby å skifte fare på alt jeg har av mørke gjenstander ved å røyte på dem.

I håp om å få bukt med røyteproblemet, bestemte man seg da for å sette tørkestativet på utsiden av leiligheten, slik at ikke de små firbeinte skulle drive ekstremsport i form av balansekunst på stativet og dyrke røytehobbyen over mine nyvaskede klær samtidig.
Oppgangen stativet ble satt i er ikke offentlig, og man har intet der å gjøre med mindre man skal henvende seg til en av de to beboerene som deler etasjen.

Det hører med til historien at ugangsdøren nede i bunnen av trappen ikke kan holdes låst, fordi huseier har en ekkel tendens til å rote vekk nøkkelen etter en fuktig natt på byen og velger å bli fysisk med vinduet for å nå låsemekanismen på innsiden. (Dette har forekommet tre ganger mens jeg har bodd her.)
For den som ikke begriper det, så er dette området fortsatt å regne for “privat” i motsetning til en blokkoppgang eller en bakgård i sentrum.
Å gå rett inn i fremmede hus vilkårlig er jevngodt med å ta lommeboka opp av lomma til en fremmed for å “gå gjennom” hva vedkommende har der, uten å ta noe.
(Jeg anbefaler å prøve dette i for eksempel en kassakø på sjefsboleren bak deg dersom du trenger dette bekreftet, og mest sannsynlig vil du få kursing i hvordan ansiktet ditt “alternativt kunne sett ut” i samme slengen.)

Forøvrig er jeg overbevist om at strøket her opprettholder hele storkommunens kriminalstatistikk på egenhånd, hvorav åpenbart 50% av denne statistikken igjen holdes i live av de husstandene som omgir mitt lille krypinn.
Jeg velger å ikke blande meg i folks liv i for stor grad. Om du velger å sitte inne med en kondom tredd over hodet mens du eksperimenterer med diverse pusteteknikker for å kunne overleve det lille motestuntet ditt, eller om du foretrekker raspeballer fremfor nudler er meg rivende likegyldig.
Jeg gjør derfor ett poeng ut av å ikke menge med de jeg har kommet i skade for å vite driver med ymse mindre heldige livsvalg.
Og i så måte forventer jeg da at den lave profilen jeg velger å holde skal holde meg stort sett utenfor fare når det kommer til kriminelle handlinger.

Dette fungerer godt i sin helhet, men klart, tilfeldige ting skjer med tilfeldige mennesker. Dette er en greie man ikke kan komme ifra med mindre man har overtatt hitlers bunker som privatbolig, og dyrker egen mat der nede.

Så har det altså skjedd meg.
Det jeg velger å kalle “Pakk” (Ikke å forveklse med det rasistiske uttrykket “Pakkis” som er en slang for pakistaner fra 80-tallet. Men den gangen brukte de også ord som “pigge” og hadde pinling lange handshake combos og hockeysveis. Mao. ett tiår man ikke KAN ta alvorlig.) har da bestemt seg vilkårlig for å oppsøke en viss trappeoppgang, åpenbart for å tilfeldig velge å “se om det er noe spennende der”.
Grunnen til at jeg VET dette er fordi dette var første og siste gang jeg valgte å henge større deler av garderoben min utenfor leilighetens fire vegger.
Med andre ord, kunne ingen VITE at sakene mine hang der ute, da dette ikke var en vane man kan planlegge ett brekk på grunnlag av.

Hvorvidt om det er David Toska, Egon Olsen, noen av våre nye landsmenn, noen av våre gamle landsmenn, eller en tomøyd junkie som da har valgt å forsyne seg fritt av tørkestativet mitt aner jeg ikke. Teoriene er mange.

Det jeg vet er att jeg savner ett par t-skjorter. (Jeg må få minne tyven på at disse har jeg også da brukt på dager hvor jeg har tillatt meg å være litt “uflidd”.)
Jeg savner to bukser, jeg ikke engang er i stand til å beskrive rett og slett fordi jeg kler meg så nøytralt at jeg ikke husker detaljene. Men “Grønne, kaki, sidelommer” er ord som kommer meg til minnet.
Ett stykk svart hettegenser med en såkalt “Jolly roger” på (hodeskalle med to knokler i kryss under, som for de uinvidde omtales som “sjørøverflagget”.) på ryggen og en lomme til hendene på magen foran.
(Denne genseren er det nok svært få her i byen som vet hvor er å få kjøpt, så i det minste blir det enkelt for meg å kjenne igjen det som engang var mitt om jeg skulle se den på gaten. Hvor den er kjøpt skal jeg ikke si her for jeg VIL at du skal drite deg ut på kontrollspørsmålet mitt når jeg konfronterer deg.)

Jeg vil også gjerne få takke tyven for at han var så storsinnet og etterlot meg en treningsbukse, en boxershorts og av en eller annen grunn den ENE sokken av ett par som hang på stativet.
Hva du skulle med den andre kan jeg bare fantasere om, men tankene går i retning av noe å røyke når du har råka opp for hamp.

Også på dette stativet hang genseren som jeg valgte å beskrive i innledningen min. Jeg savner den, og jeg vil ha den tilbake.

Så jeg foreslår en byttehandel. Dersom du som har tatt brukte klær fulle av katterhår (Du bør gå over den med en tøyrulle, da det hadde vært altfor trist med nok en allergiker her til lands med blodskutte øyne og en surklende brystkasse som høres ut som en lungekreftpasient i heftig brunst.) leser dette.

Legg plaggene i en pose, sett posen i bunnen av trappen i oppgangen der du fant dem. Til gjengjeld skal jeg la være å legge inn en anmeldelse, og i tillegg skal jeg være generøs nok til å forære deg den ANDRE sokken av paret.
Dette fordi jeg er god på bunnen, og forstår at det ikke er lett å leve i ett land som norge hvor man har fretex, sosialkontorer og engang i sin tid hadde UFF-containere fulle av klær til de trengende.
Så til nød kan jeg kanskje se nødvendigheten av å stjele klær.

Dette er en prinsippsak. Det blir for dumt å bare stjele EN sokk! Jeg kommer til å la den andre henge ute, til du tar til vettet og tar den andre også.
Hvorvidt om jeg ser plaggene igjen kan være så som så, men du har etterlatt meg med NOK ett ukomplett sokkepar. Dersom du gjorde dette på pur faen så må jeg berømme dine ferdigheter til å gå folk på nervene.

Forøvrig håper jeg du nyter å lukte våt hund hver gang det regner, og at den ENE kule genseren jeg hadde passer som den skal. Buksene hadde vært fint og ha, spesiellt sammen med det sjeldne klenodiet av en hard rock cafe t-skjorte du stjal. (Jeg annerkjenner samleverdien i denne, de er IKKE lett å få tak i.) men trenger du dem mer enn jeg gjør, så for all del.
Neste gang skal jeg sette frem en bedre hurtigmiddag, en sixpack med pils (ta gjerne kontakt om du foretrekker en spesiell type.) og en flett ny Playbox 9000 med blåtann og dobbelt sett kontroller. Så har jeg hvertfall gjort mitt for å sikre livskvaliteten din. Men jeg savner genserne mine!

Og til andre som skulle få øye på de beskreve plaggene på gaten, gjerne på en gjerningsmann som går rart eller halter fordi vedkommende bare har på EN sokk.
jeg tar gjerne navn, og adresse på den som måtte bære dem, slik at jeg kan få overlevert den siste sokken.
Gjerne tredd over tuppen på ett balltre og servert rektalt med stor innlevelse.

Odin

Jeg har, de siste gangene jeg har vært innom Kiwi (kjære lokale Kiwibutikk), lagt merke til noe som undrer meg en smule… Jeg er fullstendig klar over både finanskrise og andre kriser som måtte påvirke våre shoppevaner og at selgere derfor, i ren desperasjon, konsumerer den ene dumme salgsteknikken etter den andre… Men ærlig talt!… Siste på lista er altså toalettpapir; i begrenset opplag!… “Hva er dette for noe” tenkte jeg for meg selv og fortsatte tanken med at Norge kansje ikke hadde råd til mer dopapir og at ting aldri ville være det samme igjen…og at man i tillegg kansje burde begynne å hamstre papir litt sånn umiddelbart for ikke å gå resten av livet med en brun bakende…

At butikker selger high tech elektrisk utstyr i såkalte “limited editions” er jo bare søtt og morsomt, for da får man jo muligheten til å eie noe, i denne vanebetonte verden, som ikke så mange andre har… Jeg ser det ideelle i det; men dasspapir da for faen!!… Er det meningen at jeg skal gå å flire for meg selv når jeg går nede i byen fordi jeg vet noe som ikke alle andre vet, nemlig at jeg etterlater mine etterlatenskaper på noe som er kulere enn det du har?!… HÆ?!…

Kan larver få mark?…

Mesteparten av dagen i dag har egentlig gått med til familiære ting. Var først en tur hjemme hos opphavet hvor Mamma og jeg satte igang å jobbe på en gammel spisestue jeg har kjøpt. Den skal innvies med middager i den nye leiligheten. Flytter 1. Mai for dem som fortsatt ikke har fått med seg det. Da går turen fra øya og tilbake til fastlandet; godt plantet under broa… Deretter gikk turen videre til min kjære onkel hvor det ble konsumert en påfallende mengde med pinnekjøtt, NAMM, og deretter ble det hele trykket ned med to kopper te med alt for mye sukker.

Turen gikk videre, fra onkel, og ned til Bestemor hvor rester etter pinnekjøtt ble overlevert. Bestemor og jeg skravlet litt mens vi ble overfalt av krig, sultenød og finanskrise fra dagsrevyen.

Nå, endelig hjemme… slapper av med data og musikk, og snart går turen ut på kjøkkenet hvor jeg tenker at oppvask er på sin plass…

Det er fortsatt et par ting som gjenstår, men jeg driver å prøver litt sånn her og der for å skjønne noe…

Jeg har i alle fall fått med meg åssen jeg skal legge til video på venstre siden og så har jeg lagt til en beskrivelse av alle mine venner på “folkeregisteret”:)

Nå skal jeg på jobb. God helg folkens;)