BitchSlapBarbie.com

Toget blir ofte løftet over alt annet i enhver miljødebatt.
Jeg vil gjerne belyse det som kanskje ikke kommer så klart frem, men som mange har opplevd på et tog.
Man går med tanker om miljøvennlighet inn på toget, man finner seg et sete med minst mulig tyggis, helst med setetrekk og aller best er det om man facer samme vei som de andre reisende. Det er først når man hører det sprake “Dørene lukkes” over høytaleranlegget at man innser følgende:
Nå er du fanget!
Og med mindre du vil gå av på et høl som f.eks Kløfta, så må du gjøre ditt beste for å overleve hele veien frem til ditt mål.

“Overleve?” Ja, overleve! For se rundt deg da! Rundt deg sitter ikke akkurat ryggraden i det norske samfunn.
Vi har pakistanske gun-towin´ ghetto gangstere, skittne junkies som av en eller annen grunn tror at du vil høre deres filosofier om livet, småbarnsmødre med sans for å klype ungen aaaaaakkurat sånn at bylten setter i et skrik på 119 decibel.
De overnevnte kan man forutse hva de vil gjøre utifra et adferdsmønster som ikke har blitt endret de siste 20 åra. Pakkiser vil tøffe seg, junkier vil alltid være i veien og småbarnsmødre vil alltid bane seg vei ved å holde ungen først.
Disse overlever jeg lett, men det er en helt annen gruppe mennesker jeg frykter langt mer:

De stille, svette mennene. De som har en dead-end jobb i Alnabru området. De som aldri har hatt en virkelig samtale med sine barn. De som ikke har hatt et tilfredsstillende samleie med kona siden Tenerife turen i `87 (Da han grekern overtalte kona til å igjen overtale gubben om å bli med på en trekant. Jeg vil bare skyte inn følgende mens jeg likevel skriver i parentes: Kona di har da hatt en trekant, du derimot: Du har hatt en homoseksuell opplevelse). Disse mennene midt i livet som sitter og griper om sekken, eller dokumentmappa om de har slips, til de blir hvite over knokene
- De skremmer vettet av meg!  

Disse gutta er bare én togforsinkelse fra å dra opp hagla og plaffe løs.
Setter man dagens NSB i lys av dette, hvor lokførere på Østlandet har fått en ny hobby, å dra ned kjøreledninger for å sette rekord i forsinkelser, så er katastrofen like rundt hjørnet.

Hva kan gjøres? Hmm… Vet ikke
Jeg ville vært forsiktig med å tenke at angrep er det beste forsvar, mest fordi jeg er en hvit mann med et utilfredsstillende sexliv og en dress- og slipsjobb jeg har vært stuck med i snart 7 år, ikke så aaaaltfor langt unna Alnabru. Jeg ville med andre ord blitt en av dem – instantly!

Nei min venn, evt du totaltfremmede som av en eller annen grunn har kastet bort masse verdifull arbeidstid på å lese helt hit: Det beste er å ikke sette seg selv i en slik fare, å unngå hele det pneumatisk-lukkede (det betyr lufttrykk, og du kaller deg selv handyman?!) helvete, som er et hårsbred fra TV2 nyhetene.

Takke meg til en rask død i trafikken

   – Nebulah